Fjelltrøya i Tour de France er hvit med røde prikker. Den skal egentlig være grønn med røde prikker. La oss forklare hvorfor.
Den femte etappen i dag tar oss dypt inn i Pyreneene. Den inneholder to bratte stigninger ved Col de Soudet og Col de Marie Blanque. Disse stigningene vil presse rytterne i årets første virkelige kamp om fjelltrøya. Men fra et geologisk synspunkt er dagens mindre tredje kategori klatring ved Col d’Ichère mye mer spennende. Den passerer Saraille og Tos de la Coustette lherzolite-bergartene. Disse steinene gir oss et sjeldent glimt av hvordan jordens dype indre ser ut.
Pyreneene ble dannet for 65 millioner år siden da den iberiske platen kolliderte med den eurasiske platen og dannet en lang fjellkjede ved grensen ( se også trinn 1 eller TDFF trinn 7 ). Fjell som Pyreneene er hovedsakelig laget av jordskorpebergarter. Disse danner et tynt topplag på noen titalls kilometer tykt ved jordoverflaten som vi kaller skorpen. Vi vet ganske godt hvilke bergarter jordskorpen er laget av fordi de finnes overalt på jordoverflaten.
Men det er mye vanskeligere å finne bergarter som kommer fra mantelen som danner et nesten 3000 kilometer tykt lag under jordskorpen. Mantelen er teppet som forhindrer at det indre av planeten vår kjøles ned for raskt. Tilleggsproblemet er at vi dessverre bare kan bore rundt 10 kilometer dypt, og mantelen starter på 35 kilometers dyp.
Rød og grønn fjelltrøye
Heldigvis brakte fjellbyggeprosessen i Pyreneene også små fragmenter av dypere mantelbergarter til overflaten. Disse sjeldne fragmentene kalles lherzolitter. De gir oss et unikt vindu inn til bergartene som utgjør jordens dype indre. Lherzolitt består hovedsakelig av det grønnfargede mineralet olivin. Noen lherzolitter er også oversådd med røde granatmineraler, som er en velkjent edelsten som ofte brukes i smykker.
Dagens mindre stigning ved Col d’Ichère passerer Saraille og Tos de la Coustette lherzolite-steinene. På grunn av disse små mantelstykkene som har kommet til overflaten, vet vi at den dype mantelen må være sammensatt av olivin og granat. Slik informasjon er viktig for seismologer som er de eneste som kan lage bilder av mantelen ved hjelp av jordskjelv. Du kan sammenligne det med å gjøre en hjerneskanning.
Å lytte til dypen
Seismologer ser på bildene sine en grense rundt 650 kilometers dybde, som skiller den øvre mantelen fra den nedre mantelen. Her endrer jorden seg plutselig med et stort hopp, som resulterer i et ‘ekko’ i de seismiske bølgene. Det er som ekkoet stemmen din lager i fjellet.
Vik-diagrammet (ned) viser seismiske observasjoner av den øvre mantelen, inkludert grensen ved 660 km. Denne grensen er et resultat av «faseovergangen» der mineralet olivin endres til mineralet perovskitt.
Denne grensen kommer til syne fordi det grønne olivinmineralet, som vi vet finnes i mantelen fra lherzolittbergartene, har en faseovergang. Ved denne faseovergangen beveger atomene som utgjør olivinen seg nærmere hverandre i nye grupper. Noen steder finnes to ekkoer i stedet for ett.
For det første ble seismologer veldig overrasket og visste ikke hvordan de skulle forklare det andre ekkoet. Men da de husket at lherzolitten også inneholder litt granat, skjønte de at granat forklarer det andre ekkoet. Så på steder hvor vi finner to ekkoer i seismologien, vet vi at mantelbergarten består av grønn olivin med røde granatprikker.
Lherzolittbergartfragmenter finnes over det meste av Pyreneene. De fleste Tour de France-bestigninger inneholder vanligvis minst én. Når du ser at Pyreneene-etappen i dag passerer to lherzolitter og inkluderer flere stigninger, ville det kanskje passet å endre det røde og hvite på fjelltrøyen til olivingrønn og granatrød?
Douwe van Hinsbergen forklarer på stedet hva vi kan se på etappe 5.
