Det er ikke ofte at en vanligvis veldig stille gate, borte fra byens kjas og mas, blir sentrum for oppmerksomheten. Med mindre vårklassikerne starter og innspurten til Paterberg, starten på finalen i E3 Saxo Classic og den siste stigningen før mål i Flandern rundt, gikk i bakken. På tide å se på geologien i Flandern rundt og E3.
Geo-Sports.org knytter geologi til sykkelsporten gjennom daglige blogger under Tour de France (Femmes) og sportens fem monumenter. Og det er ingen andre steder hvor racing og geologi er så sammenvevd denne måneden som i Middelloopstraat i Kluisbergen.
La det regne
I lavlandet har det vært rekordstore nedbørsmengder de siste månedene. I provinsen Vest-Flandern var det mange oversvømmelser, men også i andre provinser, som Øst-Flandern, der Paterberg ligger, skapte de store nedbørsmengdene problemer. I Middelloopstraat, den siste innfartsåren til Paterberg, førte dette til et ras.
Bakken der kollapset bokstavelig talt ved siden av veien. For å forklare hvorfor dette skjedde her, og dermed satte passasjen av E3 og Ronde over denne ikoniske stigningen i fare, må vi grave i den geologiske historien.
De flamske Ardennene er en del av platået i det sentrale Belgia. Du husker det kanskje fra geografitimer: flate horisonter, innskårne daler. I motsetning til de mer østlige områdene i det sentrale Belgia, er dalene i de flamske Ardennene dypere innskåret og ligger tettere sammen. Du får altså brattere bakker, noe som er grunnen til at det ofte arrangeres sykkelritt her. De bratte bakkene er imidlertid forbundet med større risiko.
Landskredets geologi
Foruten kulinariske spesialiteter som geutelingen og mattentaarten, er de flamske Ardennene også kjent for sine rutsjebaner. Her kommer geologien i Flandern rundt inn i bildet. Den i Middelloopstraat er absolutt ikke den første. Dette er geologisk og geomorfologisk sett et spesielt og interessant fenomen. Her er et eksempel fra nyere historie.
Landskredet
I paleogen – fra 66 til 23 millioner år siden – besto de flamske Ardennene for det meste av grunt hav og elver. Disse elvene brakte sand-, silt- og leirpartikler til havet der de ble avsatt lagvis oppå hverandre. Vi ser to bergarter i disse lagene: sandstein, ført med elver og avsatt nær kysten, modifisert av stormbølgene som har virvlet opp havbunnen. Og der havet ble dypere og vannet roligere, ble det avsatt mer leirpartikler.
Havnivået var ikke konstant, men gikk opp og ned. I tillegg sank eller steg den underliggende kontinentale jordskorpen. Leir- og sandlagene – og alle blandinger av disse – fikk et uregelmessig utseende. Disse lagene er ordnet i såkalte formasjoner, som denne figuren av Muziekberg viser. Merk at den vertikale skalaen er overdrevet ca. 50 ganger.
Åstedet for forbrytelsen
På LIDAR Hillshade-opptakene er de mulige stedene for jordskred godt reflektert på forskjellige steder langs De Ronde. Hva trenger du egentlig for å oppnå et slikt fenomen? For det første trenger du høydeforskjeller i landskapet, som vi blant annet finner ved Koppenberg, Broektestraat nær Oude Kwaremont og på Ronsebaan etter Kwaremont.
Fra en helning på 5 til 10 % kan det oppstå utglidninger. Til sammenligning er den gjennomsnittlige stigningen i Paterberg 12,5 %, og den bratteste delen er på hele 20 %.
For det andre må det finnes egnede geologiske lag i undergrunnen: de nevnte formasjonene i Kortrijk og Merelbeke. Disse leirlagene inneholder smektitt. Dette er leirmineraler som kan absorbere vann. Det betyr at vannet legger seg mellom leirpartiklene. De svulmer så å si opp. En av effektene av dette er at skråningens skjærmotstand reduseres.
Suspendert vann
Over disse vanskelig gjennomtrengelige leirlagene ligger grunnvannet igjen i sandlagene mellom sand- eller siltpartiklene fra de gamle elvene og havene. Etter lange perioder med nedbør blir mer grunnvann suspendert mellom partiklene over leirlaget. Vi kaller dette et suspendert vannlag. Dette fører til at friksjonskreftene mellom partiklene reduseres. De begynner også å «flyte» mer, Archimedes, ikke sant? Det er nok til å sette bakken i bevegelse. Ikke partikkel for partikkel, men «en masse». Et jordskred er en massebevegelse, og den kan være massiv.
Landraset ved Hekkebrugstraat (1995), vest for Ladeuze, er det mest studerte. Den skled ned til mer enn sju meter på toppen, og nedslaget skjedde opptil 200 meter unna. Her var det leiren i Aalbeke som forårsaket utglidningen. Les mer om denne casestudien.
Teknisk bakgrunn
Et skred har en bratt kant på toppen og deretter ofte en motbakke. Dette skyldes at glideflaten er konkav og derfor skråner bakover. Dette er som regel lett å se på vegetasjonen fordi trærne da vil helle bakover. Et større antall bratte kanter og motbakker er mulig ved store glideflater.
Dypere ned ender gradienten med en «fot». Det er her lettelsen stiger høyere enn før. På illustrasjonen nedenfor viser dobbeltpilen hvor dypt og hvor langt massen har forskjøvet seg. Når det gjelder Hekkebrugstraat, var høyden mer enn to meter.
Og nå?
Kluisbergen kommune måtte handle raskt for å reparere setningene ved Middelloopstraat etter ukene med regn før jul 2023. Over en lengde på mer enn 70 meter raste fjellsiden nedover, langs en bratt skråning som var opptil tre meter dyp. Tregjerdet ble funnet der nede. Legg også merke til det oransje røret som kommer ut der, og som ledet regnvann under veien ned i skråningen. Å bruke enda mer vann som smøremiddel for skredet var kanskje ikke så lurt i ettertid.
E3 Saxo Classic står på kalenderen 22. mars og De Ronde ni dager senere. Hva er De Ronde uten tandemet Kwaremont og Paterberg?
Det er nå boret inn jernplater i hulrommene ved siden av veien. De fylles igjen for å sikre at setningene ikke forverres. Betongen er i ferd med å stivne. Gjerdene er reparert og veien er stabilisert. De åpner for syklister allerede nå og åpner for biler torsdagen før E3 Saxo Classic.
Det var et kappløp mot tiden som ikke bare holdt sykkelfansen i ånde, men også kassereren i Kluisbergen kommune, for dette geologiske hinderet på veien mot heder og ære i E3 og De Ronde er absolutt ikke billig. Det koster 300 000 euro! Neste gang det skal bygges vei i denne geologisk svært interessante regionen, bør du kanskje spørre en lokal geolog til råds. Det kan spare deg for mye penger og stress. God konkurranse, alle sammen!
Douwe van Hinsbergen var på plass for å vise deg mer av geologien i Flandern rundt. Han forklarer hvordan man lager en flamsk ås.
